tirsdag 27. januar 2015

Journalistikk i trommeundervisningen


Min jobb er å utdanne slagverkere. Etter tre år på POPutdanningen ved Westerdals ACT Oslo skal de bli profesjonsmennesker som kan fungere ute i yrkeslivet. Jeg opplever at det er utfordrende å balansere utdanningen mellom grunnleggende ferdigheter og relevant læringspraksis.

Derfor er det for meg er det en kontinuerlig prosess å utvikle nye vinklinger som er relevante for studentene og tilpasset de nivåene de til enhver tid befinner seg på - både i utdanningsløpet og individuellt.

Derfor har jeg tatt i bruk journalistikk.

Møte et forbilde
Alle mine studenter har idoler og forbilder som de ikke har møtt. Og de aner ikke hvordan det er å møte dem, men det kan jeg gjøre noe med.

Hva lærer studentene av å møte sine forbilder? oftest skjer det tilfeldig og uten forberedelse. Det blir derfor en klassisk situasjon hvor de blir ordknappe, generte og ber om en selfie.

Med utgangspunkt i den enorme komeptansen de har som fan av sitt forbilde burde det være mulig å få noe fornuftig ut av et slikt møte.

Hva kan jeg gjøre for at de får maksimalt med læring fra et slikt møte?

Ganske mye. Så derfor har jeg lagd et undervisningsprosjekt som inneholder langt mer enn tromming...og som fører til sinnsvakt mye tromming.

Her er prosessen jeg har lagd for at alle mine tredjeårsstudenter ved Westerdals skal få maksimalt med læring fra å møte et forbilde.

Oppstart: 
Jeg spør alle studnetene - hver for seg - hvilket forbilde de har. Det kan være alt fra nasjonalt band til internasjonal stjerne. Ingen av studentene får vite hvem de andre har valgt. Så gjør jeg en del research på hvem som kommer til Norge de neste 6 mpnedene. Så tar jeg noen telefoner, sender noen mailes, sjekker på Facebooker, følger med på Twitter og legger tilslutt en kabal.

Når jeg har fått på plass muligheter tar jeg kontakt med studentene - en etter en. De får høre om min plan for gjennomføring og deres individuell prosess er igang.

Research:
De må hver for seg gjøre grundig research på sitt forbildet.
  • De skal gjennomgå en mengde YouTubefilmer med vedkommende. 
  • Skaffe oversikt på hvilket undervisningsmateriale vedkommende har produsert (trommevideoer, instruksjonsbøker). 
  • Sette opp en prioritert liste på diskografi med både konsertfilmer og musikkutgivelser.
  • De skal analysere karakteristiske sider ved trommespillet. Hva skiller denne trommeslageren fra andre? Klang, lyd, frasering, energi, teknikk, musikalitet, forståelse, sjanger, bredde osv.
  • De skal også lese igjennom 2-4 intervjuer med forbildet. Dette er grunnlaget for å finne ut hva de er vant med å svare på.
  • Hva slags akademisk eller musikalsk erfaring har forbildet? Selvlært, høyskole, en markant pedagog, trommevenn osv.? Alt dette er med på å danne et bilde av hvordan forbildet er blitt dannet.
  • De skal også monitorere forbildet i sosiale medier. Twitter er helt sentralt, men også Facebook, Google+, Instagram og nettsiden til forbildet er viktig informasjonsbase for oppdaterte nyheter.
Dette er ikon for ulike tjenester som gir studentene tilgang på siste nytt fra sitt forbilde.
Google, Twitter, Instagram, Google+ og Facebook. 
På dette grunnlaget kan vi starte arbeidet med å finne ut hva vi ikke finner svar på. Hvilke spørsmålende kan øke vår kunnskap om vedkommende som kunstner, musiker og menneske.

Så snakker jeg med studentene om forventninger, mål, ønsker og drømmer. Vi diskuterer og reflekterer om hvordan de selv ville tatt imot en student dersom DE var forbilde.

Alle notater til prosjektet skrives i et fellesdokument på Google Disk. På den måten kan både studentene og jeg ser hva som noteres. inne i Googledokumentene kan jeg stille spørsmål samt dele ressurser med studetene som jeg finner på tema.

Fem gode:
Første produksjon fra studentene er en artikkel i serien Fem Gode på Trommer.no.
  • Enkel presentasjon av forbildet. 
  • Bilde til headingen
  • Fem filmer som viser bredde i musikalitet og karriere
  • Innledningstekst til alle filmene. 
Dette publiseres på Trommer.no slik at 2500 potensielle slagverkere kan få lese og se. Her kan du se en slik artikel om bandet Snarky Puppy.

Journalistisk trening: 
Det å føre en dialog med et forbilde kan være utfordrende for mange. Derfor er det til stor hjelp å skifte rolle. Forbildet møter ikke en fan, men en journalist.

Med dette grepet havner forbildet i en profesjonell relasjon med studenten. Nå handler det om markedsføring og synliggjøring i Norge. Dette henger ofte sammen med bandets policy, bransjens behov og sponsores ønske om oppmerksomhet.

For the record:
Jeg samarbeider aldri med sponsorer i skolearbeid, men vi er klar over at noen kolleger raskt kan tillate seg å tenke i den retning - så derfor er det nevnt, avvist og glemt.


Den journalistisk treningen handler om intervjuteknikk. Spørsmålenes relevans skal sjekkes opp og ned. Deres naturlige sammenheng skal vurderes. Det skal legges opp til at forbildet kan vise noe med stikker. Vi vil ha rom for å følge opp spørsmålene uavhengig av hva forbildet svarer. Vi må kunne spørsmålene så godt at vi kan lytte aktivt mens intervjuet foregår. Oppfølgingsspørsmål dukker ofte opp uventet og intervjuet kan ta en spennede retning om du følger med.

Legger du merke til at denne lytteteknikken er nøyaktig lik den man bruker i bandet når man spiller sammen?

Hovedtemaene i intervjuet blir oversendt forbildet på mail eller Facebook slik at de er forberedt på hva vi ønsker å snakke om.

Noen grunntanker: 
  • Åpne spørsmål - hva, hvordan og hvorfor
  • Fra hovedtema til små detaljer 
  • Spørre - lytte - gjenta og videreføre 
  • Referanser (aktuelle nyheter fra Twitter, Facebook, Instagram osv.) 
Så med dette som grunnlag er studentene forberedt på rollen sin.

Hvordan lage gode spørsmål
Når studentene har gjort sin research er det viktig å samle tankene. For å skape rammer til et intervju som har fokus lar jeg dem følge denne modellen.
  1. Ordlyden på din Bachleor oppgave
  2. Tre hovedtema 
  3. Tre ulike vinklinger til hvert tema

Med denne modellen for planlegging av intervjuet får du fine spørsmål som henger sammen og skaper et godt intervju. 
Dersom tema er slagteknikk kan vinklingene f.eks. bli slik:

  1. Grepet (Hvilket grep? Stikkens betyning?)
  2. Uavhengighet (Øvelser for sticking? Stonekiller?)
  3. Øvingsrutiner (Daglig? Perioder? Nå? Som student?) 

På denne måten har du flere måter å vinkle, følge opp eller endre retning på samtalen med intervjuobjektet. 

Avtaler: 
Jeg bruker nettverket mitt fra Trommer.no og 30 år som slagverker til å knytte kontakter mellom Trommer.no og forbildet. Jeg tar meg av hele kommunikasjonen, men involverer studentene der det er naturlig.

Forbildet blir orientert om hvilke rammer som gjelder for intervjuet.
  • Hvem Trommer.no har intervjuet før (sinnsvak liste) 
  • Hvor det publiseres 
  • Hvem leserne er
  • Tid vi trenger 
  • Observere på soundcheck  
  • Hvor intervjuet kan foregå
  • Mediaformater (tekst, bilde, lyd og film) 
  • Hvem som er med  
Studentene er med og gjennomfører. SÅ det er godt kjent for forbildet at vi jobber på lag - og at vi filmer og gjør lydopptak.

Det er lettere å få Dave Weckl til å stille opp når vi har flere tusen visninger på filmer av han fra før osv.

Samarbeid med arrangør
Arrangøren er svært viktig brikke for oss. Deres jobb er avgjørende for at mange forbilder kommer til Norge og det er viktig å takke disse i sluttarbeidet. Studentene MÅ hilse på alle involverte på venue slik at det skapes allianser mellom hele teamet knyttet til forbildet. Som f.eks. god utsikt til forbildet med kamera og lyd under konserten fra eget bord fremme ved scenekanten.

Teknisk: 
Så gjennomgår jeg en rekke eksempler på hvordan et intervju kan endres ETTER at det er gjennomført.

Helt avhengig av hvordan møtet blir må man hele tiden tenke på at det kan se annerledes ut enn man hadde regnet med. Det blir sjelden som planlagt, og det er bra. Improvisasjon er helt greit så lenge vi spiller de samme låtene og følger tempo.

Kamera og mikrofonbruk blir også jobbet med. Bruk av GoPro´s på trommesettet og i intervjusituasjon blir diskutert slik at studentene er med på planleggingen. De kan være til stor hjelp når det brenner som værst og vi f.eks. må opp på scenen og plassere fire kamera fire minutter før bandet går på scenen.

Postproduksjon
Det er også viktig at de forstår redigeringsjobben som skjer i etterkant. Bilder må hentes inn på location og det kan være at de ser noe jeg ikke oppdager. Da er det bedre med fire øyne enn to. Foreksempel kan man hente inn så mye stemningsmateriale på lydprøver at vi slipper unna med at det blir nektet filming under konserten. Da kan intervju med pulikum eller bookingansvarlig være godt fyllstoff.

Selve intervjuet: 
Vi møter i god tid og snakker med arrangøren om alle praktiske detaljer. Er det skjedd endringer i planen for bandet? Artisten? Forbildet? Hvordan er stemningen? Slitne? Uthvilte? Skal de være i Norge lenge? osv.

Vi snakker med lydmann og lysmann så de er orientert om at vi er der og skal filme og gjøre opptak. De er alltid på lag så lenge vi har avtale med forbildet. Spesielt lysmann er viktig fordi bildene blir best med mye hvitt lys og lite rødt, men rødt og blått er "coolere" live :-)

Jeg forberede studentene på sannhetens øyeblikk. I det øyeblikket du tar forbildet i hånden og sier ditt navn skapes det en relasjon. Derfor MÅ de forberede deg på hvordan dette skal kjennes. Rette deg opp. Ta ansvar for situasjoen og vise hvem de er. De har et oppdrag og det ligger en avtale i bånn. Denne skal man rettferdiggjøre med et solid håndtrykk og klar tale.

Vi avtaler praktiske ting som timeplanen resten av kvelden og finner når vi skal sette oss ned og prate. Vi bruker 15-20 minutter på intervjuet. Om forbildet blir ivrig snakker vi gjerne lengre. Kamera går.

Under intervjuet er jeg rolig. Dersom det blir problemer kan jeg støtte opp med tilleggsspørsmål. Noen ganger har studenten forberedt spørsmål som er vinklet inn mot deres Bachelor oppgave og jeg ser nytten av et par oppfølgingsspørsmål av hensyn til leserne på Trommer.no. Det kan være at studenten ikke fulgte opp noe som ble sagt og jeg har muligheten til å bringe dette på banen etterpå.

Noen ganger har kontakten gått via managment og tourpromoter. Da er det viktig for oss å sikre oss direktekontakt med mailadrese og mobilnummer.

Så må vi sikre oss gode Selfiebilder.

Tom Ian Klungland intervjuet Nate og Larnell fra hans favorittband Snarky Puppy. 
Når intervjuet er over og forbildet har forlatt oss er det alltid magi....da merker jeg at jobben min er viktig. Dette forandrer folks liv.

Klarering og verifisering
Vi gir forbildet alle rettigheter til å godkjenne filmer og intervju. Dette er avgjørende for å få lov til å filme. Derfor kan det noen ganger ta lengre tid å få et intervju godkjent (ref. Mike Stern og Keith Carlock).

Etterarbeid: 
Studenten får kopi av lydopptaket fra intervjuet og en bestilling på hvordan intervjuet skal vinkles. Første en ren transkripsjon. Deretter kommer etterarbeid med å skrive introduksjon, mellomstikk og avslutning. Det kan også bli behov for innstikk gjennom intervjudelen. Kanskje formen må endres, eller at vi glemte noe som er viktig. Da må vi ettersende spørsmål til forbildet og få en kort uttalelse.

Når jeg får sett på bildematerialet vurderer jeg hvor film eller lyd skal erstatte teksten. Når helheten faller på plass kan jeg finne på å redigere litt i teksten - som en vanlig redaktør.

Publisering og distribusjon: 
Studentene lærer om digital publisering og distribusjon.

Når artiklen er klar for lansering hentes dette frem og vi jobber for maksimal viralitet på Facebook og andre sosiale medier. Det er i fellesskap med leserne på Trommer.no, medstudenter og venner at vi kan få maksimalt med visninger på artiklen. Dette handler først og fremst om deling og linkbruk. Kreditering av hverandre og hastagging.
  • Facebook
  • Google+ 
  • Instagram
  • Twitter 
En ting er å publiserer en artikkel. En annen ting er å distribuere denne. I det digitale landskapet skjer dette uavhengig av hverandre. Det må gjøres en jobb - og den gjør vi sammen. 

Muntlig presentasjon: 
Til slutt skal tredjeårsstudentene presentere sitt møte med forbildet for de andre slagverkstudentene på POP1 og POP 2. Denne mutlige delen skal omhandle studentens opplevelse av seg selv gjennom prosessen. Hva opplever man? Hvordan håndtere man det? Hva ble det viktigste? Hva er uviktig? Hva er viktig? Tre ting du hukser som spesielt viktig fra denne prosessen.

33% av denne muntlige presentasjonen skal være på instrumentet. Her stilles det krav til relevant stilanalyse og notedokumentasjon som deles ut som handsout til de andre studentene. De skal nemlig ha med seg noe å jobbe på etter presentasjonen.

Til planlegging av dette kan de bruke appene: Inspiration, Keynote, FrameMagic, Sibelius og iMovie.

Avslutning:
Som du ser er det en lang prosess. Jeg kaller det for oppdragsundervisning. Kanskje du skal prøve det samme? Trommer.no er klar til for alle. Jeg sikrer kvaliteten, men det er vel alle interessert i ;-)

Her kan dere se hvordan intervjuet med Snarky Puppy´s trommeslagere endte opp på Trommer.no.

Forsidebildet fra intervjuet med Nate og Larnell i forbindelse med konserten i Oslo november 2014. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar